Nytt vedtak fra RME med prinsipielle avklaringer om rett til effektuttak

Sakens bakgrunn

Hjetland Industripark (“HIP”) er tilknyttet distribusjonsnettet i Høyanger hvor Hydro Aluminium AS (“Hydro”) er netteier. Det forelå nettavtale som gir HIP rett til tilknytning i det aktuelle målepunktet, men HIPs rett til effektuttak var ikke uttrykkelig avtalt.

Opprinnelig var industritomten eid av en annen industriaktør som gikk konkurs. Tidligere eier av tomten hadde rett på 8 MW uttak i det samme målerpunktet som HIP er tilknyttet etter at de overtok tomten.

Tvisten oppstod da HIP ønsket et uttak på 8 MW, og begrunnet dette med tidligere eiers effektuttak. Hydro mente derimot at HIP kun hadde krav på å benytte seg av en effekt på 2 MW som følge av at dette hadde vært maksimalt effektuttak siden overtakelsen.

Dersom kunden hadde rett ville ikke en bestilling om uttak på 8 MW være å regne som en bestilling om “økt kapasitet”, og heller ikke utløse krav om anleggsbidrag etter kontrollforskriften § 16-1 (1) b). Motsatt konklusjon ville imidlertid utløse krav om anleggsbidrag.

Om retten til effektuttak

For å avgjøre om Hydro pliktet å kreve anleggsbidrag for bestillingen, måtte RME først ta stilling til HIPs effektrettigheter.

Kundens rett til kapasitet er ikke eksplisitt omtalt i det energirettslige regelverket, men markedsadgangen er på generelt grunnlag omtalt slik i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 4-6 første ledd:

«Konsesjonærene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive punkttariffer og vilkår»

Først innleder RME problemstillingen med følgende mer generelle uttalelser:

“Som beskrevet i punkt 5.1.1, er utgangspunktet at kundens avtalte kapasitet regulerer kundens rett til effektuttak. RME er kjent med at nettselskap og kunde i mange tilfeller ikke har avtalt hva kundens rett til effektuttak er, selv om kunden er tilknyttet nettet og har betalt for bruk av nettet gjennom tariffer. Spørsmålet er derfor hvordan en allerede tilknyttet kundes rett til effektuttak skal fastsettes i fravær av en avtale som regulerer dette.

(…)

I mangel av en avtalt kapasitetsgrense for tilknytningen, mener vi det er naturlig å ta utgangspunkt i hva kundens reelle behov for effektuttak er. Ved vurdering av kundens reelle behov må nettselskapet se hen til kundens historiske forbruk. Kapasitet for effektuttak som kunden har fått tildelt, men ikke har et reelt behov for, bør i tråd med regelverkets formål og krav om markedsadgang heller gå til andre brukere som har et reelt behov for nettilknytning. I perioder hvor det ikke har vært knapphet på nettilknytning, har nettselskapene ofte tildelt mer kapasitet enn kunden har hatt behov for. Enkelte kunder sitter dermed med tilknytninger som av tilfeldige årsaker er store. Utfordringen blir å avgrense hva som er kundens reelle behov for effektuttak.

Samtidig må hensynet til kundens beskyttelsesverdige forventning ivaretas, særlig i lys av hensynet til private interesser som er fremhevet i energilovens formål. Dette er relevant fordi nettselskapene driver monopolvirksomhet, og er en særlig sterk part overfor kunden. Et nettselskap kan gjennom adferden sin ha gitt en kunde en beskyttelsesverdig forventning om hva som er dens rett til effektuttak, til tross for et mulig lavere faktisk uttak. Vi oppfatter at hva som er kundens reelle behov og beskyttelsesverdige forventning til effektuttak ofte vil være det samme, men ikke nødvendigvis alltid.”

Til den konkrete vurderingen av HIPs effektrettigheter uttaler RME følgende:

“Utgangspunktet er […] at kundens rett til effektuttak må baseres på kundes berettigede forventning og reelle behov. Som vi har redegjort for i punkt 5.1.2, mener vi at regelverket åpner for at nettselskapene i enkelte tilfeller kan benytte seg av historisk last for å vurdere kundens rett til effektuttak, men at dette ikke er det eneste som bør tillegges betydning.

Som grunnlag for Hydros anførsel, uttaler RME følgende:

Hydro har tatt utgangspunkt i metoden Statnett benyttet ved fastsettelse av utvekslingsrett (rett til kapasitet) i transmisjonsnettet i 2014 for å beregne HIPs rett til effektuttak. Ved beregningen definerte Hydro utvekslingsretten til HIP som det femtiende høyeste timesuttaket i perioden 2017 til 2019. Hydro kom etter denne beregningen til at HIP hadde rett til å benytte seg av en effekt på 2 MW.

(…)

Som vi presiserte under punkt 5.1.2, innebærer ikke et kjøp av en tomt en uforanderlig rett til kapasitetsutveksling. Det lave forbruket over en periode på 7 år tilsier imidlertid at kundens reelle behov for kapasitet over tid har vært knyttet til uttak på omkring 2,5 MW.

Som motvekt til dette fremhever RME følgende:

“Spørsmålet blir så om HIP likevel hadde en beskyttelsesverdig forventning om å kunne anvende 8 MW effektuttak.

Slik RME ser det har det i denne sammenheng stor betydning at Hydro har vært passive overfor HIP, og omdisponert kapasiteten uten nærmere dialog.

(…)

RME vurderer at typen virksomhet og investeringene som er gjort taler for at retten til effektuttak i målepunktet er den samme som for Fundo Wheels, altså 8 MW.”

I den samlede vurderingen uttaler RME følgende:

“RME er enige at kundens forventninger ved avtaletidspunktet vil være sentrale i vurderingen av kundens beskyttelsesverdige forventing. Samtidig mener vi at vurderingen ikke kan begrenses til hva som var kundens forventning på dette tidspunktet. Vurderingen av kundens beskyttelsesverdige forventning vil også kunne omfatte momenter utover en ren avtaletolkning, jf. hensynene som angis i energiloven § 1-2 og NEM § 1-1.

Slik RME ser det, kan kundens beskyttelsesverdige forventninger ofte være knyttet opp mot tidligere eiers rett, da dette gir kunden et bilde over hvilken kapasitet den kan forvente seg. I fasen før kunden overtar målepunktet vil det også kunne være uklart hvor mye kapasitet kunden faktisk ender opp med å bruke. Vi mener videre at etterfølgende forhold likevel kan vektlegges i vurderingen av hva som var kundens beskyttelsesverdige forventninger, da det viser hva kunden har innrettet seg etter. Vi vil i denne sammenheng også trekke frem at også Hydro har vektlagt etterfølgende forhold i sin vurdering når de har basert vurderingen på HIPs historiske forbruk i etterkant av avtaleinngåelsen.

Vi mener at investeringene og planene bør tillegges stor vekt (i denne saken) fordi Hydro hadde muligheten til å avklare behovet for uttak og avtale en kapasitetsgrense når HIP overtok målepunktet i 2011. Vi kan ikke se at det har skjedd. Videre legger vi vekt på HIPs forespørsel om 20 MW kapasitetsutveksling i 2018. Hydro gav HIP beskjed om at en slik økning ikke var driftsmessig forsvarlig, og henviste til utkast for utredningsavtale og behov for tiltak for å tillate økt uttak. Da det var klart for Hydro at HIPs rett til effektuttak ikke var klarlagt, og at HIP ønsket en økning i utvekslingsretten, hadde Hydro på dette tidspunktet en mulighet til å vurdere HIPs rett til effektutveksling. Dette ble ikke gjort før nesten to år senere, i 2020, og først etter at HIP på nytt ba om mer kapasitet. Vi mener Hydro ikke i tilstrekkelig grad har avklart overfor HIP hva deres rett til kapasitet er. Vi vil i denne sammenheng også trekke frem at Hydro ikke har hatt noen klare rutiner for å justere kundens kapasitet. Av hensyn til likebehandling av kundene bør Hydro ha klare kriterier og retningslinjer å vise til om de ønsker å justere kundens rett til kapasitet. Hydros atferd har vært med på å underbygge kundens forventning om å kunne ta ut 8 MW.”

RME konkluderer deretter slik:

“Spørsmålet i saken byr på tvil, og det er hensyn i saken som trekker i begge retninger. RME finner likevel etter en totalvurdering at HIPs markedsadgang innebærer en rett på 8 MW effektuttak. Vi har særlig lagt vekt på at vi mener HIP har hatt en beskyttelsesverdig forventning om å kunne ta ut 8 MW, samt Hydros passivitet og at de ikke har hatt klare kriterier for justering av kundens rett til kapasitet.”

RME konkluderte altså med at HIP med utgangspunkt i en konkret vurdering har rett til 8 MW effektuttak. Hydro kunne således ikke kreve anleggsbidrag.

Om tilbaketrekking av kapasitet

Hydro la videre ned subsidiær anførsel om rett til å trekke tilbake kapasitet fra HIP. Til dette uttalte RME følgende:

“Nettkunder kan ikke uten videre fratas sin rett på nettilknytninger eller kapasitet. Terskelen for å justere en kundes nettkapasitet skal være høy.

Eventuell justering av kapasitet vil kun være mulig i tilfeller hvor det er tale om en markedsbarriere. Trolig er det mest aktuelt der store uttakskunder (store strømkunder) ikke lenger har behov for hele eller deler av tildelt kapasitet.

Ved eventuell tilbaketrekking av kapasitet overfor en kunde må nettselskapene ha kriterier for når tilbaketrekking er relevant, for å sikre lik behandling av kundene, jf. NEM § 4-7 og § 4-14. Eventuell tilbaketrekking forutsetter også at nettselskapene har hatt en dialog med kunden for å avklare hva som er kundens faktiske behov for kapasitet.

Vi presiserer at dette vedtaket ikke er til hinder for at Hydro på et fremtidig tidspunkt vurderer tilbaketrekking i henhold til gjeldende rett, som beskrevet i vår anbefaling. Vi kan derimot ikke komme med en forhåndsuttalelse knyttet til lovligheten av en slik eventuell fremtidig prosess.”

Selv om RME ikke tok stilling til spørsmålet konkret i denne saken, gir RME med disse uttalelsene føringer for hvor terskelen ligger, i tillegg til at de fremhever sentrale vurderingskriterier i den anledning.

Om nettselskapets rolle ved fastsetting av kundens rett til kapasitet

Avslutningsvis ga RME en omtale av hvilke rolle de forventer av nettselskapene ved fastsetting av kundens effektrettigheter:

“Det er nettselskapet som eier nettet og forvalter nettkapasiteten. I lys av at nettselskapet skal sikre markedsadgangen for alle kunder, er det også naturlig at nettselskapet har ansvaret for å avklare kapasitetsgrensene med den enkelte kunden. Vi mener derfor at nettselskapet må ha en dialog med kundene om kapasitetsgrensene. Dette bidrar til en mer samfunnsmessig rasjonell forvaltning av nettet, og sikrer flest mulig markedsadgang i tråd med NEM § 4-6.

For å sikre likebehandling i praksis og enkle praktiske regler, mener RME at det viktig at nettselskapet framover utarbeider en objektiv og ikke-diskriminerende praksis for hvordan rett på effektuttak skal fastsettes når det ikke foreligger avtale som regulerer dette. Særlig gjelder dette hvordan nettselskapet eventuelt skal fastsette kundens rett på effektuttak basert på historisk forbruk.”

Med dette stiller RME tydelige krav til nettselskapene om å utarbeide en objektiv og ikke-diskriminerende praksis for hvordan rett på effektuttak skal fastsettes når det ikke foreligger avtale som regulerer dette. Dette så vi også ble brukt som begrunnelse for RMEs konklusjon i deres konkrete vurderinger i saken.

Nettselskapene pålegges med dette et ansvar for å kartlegge kundenes kapasitetsgrenser i tilfeller hvor dette ikke er avtalt.

Vi i SVW har god erfaring med dette, og kan bistå nettselskapene med både utarbeidelse av interne retningslinjer og vurdering og håndtering av enkeltsaker.

Avslutning

RMEs vedtak kommer med meget nyttige og prinsipielle avklaringer knyttet til markedsadgang og effektrettigheter. Vedtaket kan fås gjennom å sende e-post til tei@svw.no eller rja@svw.no.

Vedtaket ble avsagt 17. januar og klagefristen er ikke utløpt.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.