REN jussnytt – Hva innebærer det at anleggsbidragsregelverket er ufravikelig?

Hverken kontrollforskriften eller dens forarbeider har konkrete uttalelser knyttet til hvorvidt bestemmelsene om anleggsbidrag er fravikelige. Spørsmålet må derfor vurderes konkret med utgangspunkt i alminnelige fortolkningsprinsipper. Sentralt i den anledning er at bestemmelsene pålegger nettselskaper som monopolister en rekke plikter for å sikre de grunnleggende hensynene bak reglene om anleggsbidrag, blant annet av hensyn til prisallokering og prissignal.

Mot denne bakgrunn er det klart at regelverket ikke kan fravikes ensidig fra nettselskapets side overfor nettkundene. Dette ville innebære en uthuling av bestemmelsene og deres formål.

Spørsmålet er om nettselskapet likevel har anledning til å fravike regelverket dersom også nettkunden frivillig ønsker en slik løsning. Det må i denne anledning skilles mellom to situasjoner: Tilfeller hvor en avvikende regulering går ut over øvrige nettkunder eller nettkundefellesskapet, og tilfeller hvor en avvikende regulering ikke går ut over noen andre.

Også her må utgangspunktet være at et nettselskap ikke har anledning til å avtale avvikende praktisering av anleggsbidragsregelverket med en enkelt nettkunde, dersom dette vil gå ut over øvrige nettkunder eller nettkundefellesskapet.

Svaret er imidlertid ikke like opplagt i tilfeller hvor et nettselskap og en nettkunde ønsker å avtale en avvikende praktisering, og hvor den avvikende praktiseringen ikke går ut over øvrige nettkunder eller nettkundefellesskapet.

Vi har foreløpig ingen rettskilder som drøfter denne problemstillingen, heller ikke offentlig tilgjengelig vedtakspraksis. I et nylig forhåndsvarslet vedtak fra RME, kommer imidlertid RME med en del generelle uttalelser som er av stor interesse i denne sammenheng. Det understrekes at vedtaket fra RME kun er forhåndsvarslet, men det er liten grunn til å tro at RMEs generelle uttalelser om hvorvidt regelverket kan fravikes vil endres før vedtak fattes.

RMEs uttalelser i det forhåndsvarslede vedtaket, som ikke er offentlig, er som følger:

«Anleggsbidragsreglene inntatt i forskrift om kontroll av nettvirksomhet kapittel 16 er preseptoriske.»

Uttalelsene er gitt uten forbehold, og underbygger at kontrollforskriftens kapittel 16 ikke kan fravikes. I mangel på andre holdepunkter må gjeldende rett være at regelverket er ufravikelig, også i tilfeller hvor en avvikende regulering ikke vil gå ut over øvrige nettkunder eller nettkundefellesskapet.

I praksis er det ikke uvanlig at nettselskaper og nettkunder av ulike årsaker ønsker å praktisere anleggsbidraget på en måte som ikke fullt ut er forenlig med forskriftens krav. Kunden som utløser et anleggsbidrag kan for eksempel ha insentiver til å inngå en avtale hvor kunden frasier seg krav på tilbakebetaling etter reglene i §§ 16-8 (2) og 16-9 (4). Selv om en slik ordning ikke vil gå ut over øvrige nettkunder eller nettkundefelleskapet, vil det være brudd på forskriftens krav, og trolig ikke stå seg i en klagesak.

Det kan også tenkes at nettselskapet og kunden er enige om å forenkle kravene til prosess etter §§ 16-2 til 16-4. Et eksempel er at anleggsbidraget ikke estimeres i tråd med kravene. Selv om kunden finner det ubetenkelig, er nettselskapet like fullt forpliktet til å oppfylle forskriftens krav på disse punktene. Heller ikke en slik regulering kan det påregnes at RME vil akseptere.

Disse vurderingene henger blant annet sammen med at store deler av anleggsbidragsregelverket er koblet opp mot hverandre. Det innebærer at brudd på en bestemmelse vil «forplante» seg videre til øvrige bestemmelser, og således hindre riktig gjennomføring av disse.

Nettselskapet vil for eksempel få problemer med å etterberegne anleggsbidrag etter § 16-11 dersom det ikke foreligger et estimat eller en avtale om anleggsbidrag etter §§ 16-2 til 16-4.

Slike følgefeil vil fort kunne forekomme dersom man praktiserer avvikende gjennomføring av anleggsbidragsreglene. Derfor ser vi også at RME har et stort fokus på oppfølgning av prosessreglene i uenighetssaker.

Selv om nettkundene har akseptert, og signert, en anleggsbidragsavtale, så kan innholdet i avtalen klages inn for RME.

Vi vil også knytte noen kommentarer til kontrollforskriften § 17-4, som regulerer betaling for andre nettjenester. Selv om dette er noe annet enn anleggsbidrag etter kapittel 16, er det viktig å være klar over bestemmelsens andre ledd, som lyder slik:

«Nettselskapet skal følge kravene for fastsetting og innkreving av anleggsbidrag når de fastsetter og krever inn betaling etter første ledd. Kravene etter § 16-1, § 16-5 tredje ledd, § 16-8, § 16-9, § 16-10 og § 16-12 kommer ikke til anvendelse.»

De krav som nettselskapet er pålagt å gjennomføre for innkreving av anleggsbidrag må dermed også i stor utstrekning gjennomføres for fastsetting og innkreving av betaling for andre nettjenester etter § 17-4. I mangel på andre holdepunkter må også § 17-4 dermed anses for å være ufravikelig.

Oppsummert er det ingen holdepunkter for å anse regelverket for innkreving og fastsetting av anleggsbidrag etter kapittel 16, eller betaling for andre nettjenester etter § 17-4, for å være fravikelig.

Når det er sagt, så har partene selvsagt stor frihet til å utforme avtalene som de vil på andre punkter, hvor kontrollforskriften eller det øvrige energirettslige regelverket ikke har uttrykkelige reguleringer. Kontrollforskriftens krav knyttet til prosess og innhold i anleggsbidragsavtalen er ikke veldig omfattende, og det vil således være behov for en rekke avtaleklausuler av sivilrettslig art. I den forbindelsen uttaler RME i det nevnte forhåndsvarslet følgende:

«Rene privatrettslige spørsmål vil ikke omfattes av energimyndighetens ansvarsområde.»

Og videre:

«RMEs myndighet til å avgjøre uenigheter knyttet til anleggsbidrag vil […] ikke nødvendigvis begrenses av at partene inngår en avtale om anleggsbidrag som også har privatrettslige elementer ved seg.»

Uttalelsene viser at det er utenfor RMEs ansvarsområde å ta stilling til privatrettslige spørsmål. RME overprøver kun uenighet om vilkår for tilknytning til og bruk av nettet. Dette er likevel ikke til hinder for at RME implisitt tar stilling til privatrettslige reguleringer i avtalene i den utstrekning det er nødvendig for å påse at kontrollforskriftens krav oppfylles.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.