REN jussnytt – Nye køprinsipper

Det er flere elementer i forskriftsforslaget som må omtales, men innledningsvis er det nyttig å minne om de grunnleggende prinsippene som er styrende:

Nettselskapene skal sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Dette fundamentale prinsippet som følger av NEM-forskriften § 4-6 første ledd gjelder for både forespørsler om økt kapasitet og ny-tilknytninger. Prinsipielt sett har alle rett til ny tilknytning og til å øke etterspurte kapasitet. Retten til markedsadgang forutsetter imidlertid at nettselskapets prioritering mellom kunder som ber om tilknytning eller økt kapasitet skjer på objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

Plikten til å sørge for markedsadgang gjelder uten hensyn til om det er ledig kapasitet i det eksisterende nettet, så fremt nettkunden er villig til å betale anleggsbidrag. Det har imidlertid alltid vært forutsatt at tildelingen av nettkapasitet skal skje til objektive og ikke-diskriminerende vilkår.

Med utgangspunkt i dette kravet har NVE/RME gjennom vedtakspraksis utviklet “først-til-mølla” - prinsippet, som innebærer at tildeling av ledig kapasitet skjer til den som “spør først”. Prinsippet, som er innarbeidet i bransjen, skaper imidlertid stadig større praktiske og rettslige utfordringer. Den viktigste årsaken er at det i stadig økende grad oppstår knapphet i nettet, og at det derfor blir konkurranse mellom aktører om tilgang til effekt.

RMEs forslag innebærer en modenhetsvurdering som ligger nært det systemet mange nettselskaper nylig har innført. Flere av disse selskapene har sammen med Fornybar Norge kommet med innspill til RME, hvilket fremkommer tydelig i den foreslåtte forskriftsteksten.

Forslaget RME anbefaler skisserer i hovedtrekk en prosess hvor nye tilknytninger eller forespørsler om økt kapasitet må gjennom en innledende “modenhetsvurdering” hos tilknyttende nettselskap. Hvis et prosjekt blir ansett som “modent” av nettselskapet, skal prosjektet plasseres i tilknytningskøen. Når et prosjekt har fått reservert kapasitet må aktøren demonstrere fremdrift og gjennomføringsevne i eget prosjekt for ikke å miste sin plass i køen. RME er åpne på at forslaget til ny forskrift er utarbeidet i samarbeid med bransjen (side 14):

RME anfører selv at forslaget tilrettelegger for et system med mulighet for utvikling og lokale tilpasninger. I så henseende fremhever RME at etter

Forslaget innebærer en rekke sentrale forskriftsendringer. Selve modenhetsvurderingen er foreslått inntatt i ny (grundig) § 3-4 i NEM-forskriften, og lyder slik:

Det er som nevnt omfattende reguleringer RME nå foreslår, og det er ikke mulig i et enkelt nyhetsbrev å gjennomgå alle detaljene i forslaget. Hva gjelder § 3-4 vil vi helt kort bemerke:

Til første ledd: Plikten til å gjennomføre modenhetsvurderinger gjelder for etterspurt kapasitet på 1 MW eller mer, og gjelder både uttak og innmating. Ansvaret for å gjennomføre modenhetsvurderingen ligger på det nettselskapet som eier nettanlegget nettkunden skal tilknyttes. RME presiserer at dette innebærer at overliggende nettselskap ikke skal gjennomføre en egen modenhetsvurdering. Statnett kan eksempelvis ikke overprøve en modenhetsvurdering som er gjennomført av eier av underliggende regionalnett.

Til andre ledd: Her listes de såkalt modenhetskriteriene opp. Det er verdt å merke seg at RME presiserer i forskriften at dette skal være minimumskriterier. Sagt på en annen måte vil det kunne utvikles supplerende kriterier, og eksempelvis ulike kriterier basert på kompleksitet. Dette forutsetter imidlertid at kriteriene oppfyller kravene til ikke-diskriminerende og objektive vilkår. Vi vil i en egen Rett på nett gjennomgå og utdype de enkelte kriteriene som RME lister opp i sitt forslag, men bemerker at de ikke synes å fange opp type virksomhet, det vil si hva “strømmen skal brukes til”.

Våre samtaler med nettselskaper rundt omkring i landet viser at mange etterlyser en overordnet politisk styring slik at effekt som knapphetsgode ikke går til “Bitcoin”-fabrikker og lignende. Etter vår erfaring vil slike aktører score meget bra på alle kriteriene som er listet opp i RMEs forslag. Det sagt, så kan det diskuteres om dette er et ansvar som bør legges på nettselskapene. Denne debatten vil, og bør, fortsette.

Tredje og fjerde ledd angir krav til prosess, herunder kommunikasjon ut mot nettkunden og saksbehandlingsrutiner opp mot overliggende nett.

Femte og sjette ledd definerer konsekvensen av at nettkunden anses “moden”. Viktigst er, naturlig nok, at kunden settes inn i kapasitetskøen i “nummerert form”. Tidspunktet for oppnådd modenhet avgjør innplasseringen. Dersom kunden ikke opprettholder tilstrekkelig fremdrift skal kunden fratas tildelt køplass. For at dette skal skje må det første foreligge et “vesentlig avvik” fra sist revidert fremdriftsplan. For det andre må dette avviket skyldes forhold på kundens side. Kunden kan påklage denne beslutningen til RME.

Syvende og åttende ledd omhandler blant annet offentlighet og transparens, samt en særskilt dokumentasjonsplikt.

Vi i SVW vil følge prosessen frem mot nye reguleringer tett, og jevnlig komme med innspill både gjennom Rett på nett, nyhetsbrev og ikke minst vår tette dialog inn mot nettselskapene og aktuelle bransjeorganisasjoner.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.