REN jussnytt – Tydelighet og anleggsbidrag

Regulatorisk bakteppe

Kontrollforskriften § 16-3 Krav til prosess stiller krav om prosesshåndtering fra nettselskapets side, og har følgende ordlyd:

Nettselskapet skal dokumentere prosessen når kunden kommer med en forespørsel som utløser et anleggsbidrag i henhold til § 16-1. Dette innebærer dokumentasjon på

a. forespørsel fra kunde

b. tilbud med estimert anleggsbidrag til kunde

c. akseptert avtale om tilknytning og anleggsbidrag

d. informasjon til kunde om eventuelle endringer i estimert anleggsbidrag underveis

e. etterberegnet anleggsbidrag.

Nettselskapet skal oppbevare dokumentasjonen i ti år fra anlegget er spenningssatt

§ 17-4 Betaling for andre nettjenester stiller i realiteten de samme kravene ettersom denne bestemmelsen i siste ledd viser til § 16-3.

§ 17-5 Betaling for nettutredninger i regional- og transmisjonsnett har en tilsvarende bestemmelse i siste ledd knyttet:

Nettselskapet skal dokumentere prosessen når kunden kommer med en forespørsel som utløser betaling for nettutredninger i henhold til § 17-5. Dette innebærer dokumentasjon på

a. forespørsel fra kunden

b. tilbud til kunden om utredning

c. akseptert tilbud fra kunden om utredning

Vi ser med andre ord at kontrollforskriften flere steder stiller tydelige krav til prosesstyring, dokumentasjon og ikke minst informasjon. Videre er det vår klare erfaring at RME som den klare hovedregel treffer vedtak i nettselskapets disfavør dersom det har oppstått uklarheter i prosessen som kunne vært avklart enkelt. Med andre ord – "prosessrisikoen" synes veldig ofte å bli plassert på nettselskapet, ikke den private parten. Dette gjelder faktisk også i de tilfellene der den private parten er en stor og ytterst profesjonell næringsaktør.

Praktiske utfordringer

Det er flere "fallgruver" som ofte bidrar til misforståelser og uklarheter i komplekse utbygginger:

1) Prosjekteringen foregår over flere år, gjerne med en rekke endringer av teknisk art.

2) Endringer på eiersiden hos nettkunden.

3) Forsinkelser som følge av at nettkunden endrer effekt- og andre behov underveis.

4) Utbyggingene skal skje i flere faser over mange år, og gjerne også på flere nettnivåer.

5) Forhåndsbestilling av dyre nettkomponenter med lang ledetid, som transformatorer og sjøkabler.

6) Behov for flere utredninger enn det man opprinnelig antok.

7) Endringer i prosjektet underveis, som gjerne også fører til behov for korresponderende endringer i eksisterende konsesjoner eller pågående søknadsprosesser.

8) Uklare kostnadsoverslag i tidlig-fase, gjerne benevnt som estimat, som må justeres på grunn av prisstigninger eller endringer som nevnt ovenfor.

9) Estimat fremlegges før det foreligger skarpe priser, og før alle offentlige tillatelser er på plass.

Dette er bare enkelte eksempler på utfordringer som kan føre til uklarheter. I praksis vil det gjerne være en kombinasjon av flere av disse forholdene som bidrar.

Og, som nevnt, RME vil i praksis nesten alltid gi nettselskapet ansvaret for slike uklarheter, typisk ved at det ikke gis anledning til å kreve inn fullt anleggsbidrag.

Hvordan kommunisere tydelig

Det er mange måter man kan unngå problemene som nevnt ovenfor.

I den forbindelsen er det utvilsomt aller viktigste å være bevisst på at alt man sier, skriver og gjør, kan få store negative konsekvenser senere. Med andre ord: alle som arbeider med prosjektering og utredninger knyttet til komplekse utbygginger må ha en "refleks" som responderer straks det dukker opp forhold som er av teknisk, praktisk eller økonomisk betydning.

All korrespondanse som knytter seg til slike forhold må være skriftlig, og helst også i standardisert format. Det kan enten være i form av e-poster, formelle brev, eller møteprotokoller og lignende. Sistnevnte bør være omforent.

Det er svært viktig at man helt fra starten, helst allerede ved forespørsel om tilgjengelig effekt, gjør det klart at det vil kunne bli aktuelt med anleggsbidrag. Prosessen rundt tilknytningen bør også forklares skriftlig så tidlig som mulig. Også her er det et store fordeler med standardisert korrespondanse.

Hvordan nettselskapet formidler budskap er svært viktig. Vi ser at nettkundene ved tvister knyttet til eksempelvis anleggsbidragets størrelse og tekniske løsninger "vrir og vrenger" på alt som har vært formidlet tidligere. Dette gjelder både skriftlige og muntlige uttalelser, selv om sistnevnte gjerne vil være mye vanskeligere å bevise.

Ordvalg er gjerne av større betydning enn man skulle tro. Eksempelvis bør ikke ordet "estimert/estimat/estimering" og lignende brukes før nettselskapet er klar til å binde seg opp mot 15 %-regelen i kontrollforskriften § 16-11. Dette gjelder både i e-poster og sågar også muntlig. Bruk heller begreper som "grove overslag" eller tilsvarende.

Nettselskapene bør videre ha grundige interne skriftlige retningslinjer som i detalj håndterer tilknytningsprosessen spesielt, og ikke minst prosjekterings- og estimeringsfasen spesielt. Her bør det være et tydelig fokus på ovennevnte forhold, selvsagt med langt større detaljeringsgrad. Svært nyttige verktøy vil være standardiserte maler for korrespondanse, beregninger og fasebeskrivelser.

Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og REN har inngått en meget gunstig samarbeidsavtale. Avtalen gir nettselskapene en rekke fordeler, av både faglig og økonomisk art.

Opplysninger om samarbeidsavtalen og nettselskapenes fordeler finner du her.