Rapportene kan leses i sin helhet her: Trusselvurderingene for 2025 er offentliggjort – Næringslivets Sikkerhetsråd. Under kan dere lese en oppsummering av disse gjort av REN.

I tillegg publiserte også NVE sin trusselvurdering som kan leses her: Trusselbildet for kraftforsyningen.

Flere vurderinger peker på en mer usikker tid der reparasjonsberedskapen blir sentral.

Etterretningstjenesten

Mer omfattende russisk virkemiddelbruk

Utvisningen av russisk etterretningspersonell fra europeiske land gjør at Russland i økende grad utfører fordekte operasjoner i Europa via stedfortredere, såkalte proxyer. Slike stedfortredere utfører påvirkningsoperasjoner, politisk undergraving, sabotasje og informasjonsinnhenting på vegne av russiske statlige aktører.

Russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester (REST) har i 2024 rekruttert europeiske statsborgere via digitale kontaktflater, og tilbudt dem betaling for å utføre konkret og gradvis mer alvorlig sabotasje. Flere tilfeller av brann og hærverk i Europa gjennom året er etter alt å dømme et uttrykk for en større og koordinert russisk innsats for å avskrekke og sabotere vestlig våpenstøtte til Ukraina. Delegeringen til stedfortredere svekker RESTs kontroll i gjennomføringsfasen, og viser at Russland har senket terskelen for, og økt risikoviljen i, sabotasjeoperasjoner mot vestlige mål. Risikoviljen kan øke ytterligere dersom krigen utvikler seg i Ukrainas favør.

Politiets sikkerhetstjeneste PST

Økt sabotasjetrussel fra Russland

Den sikkerhetspolitiske situasjonen har økt russiske etterretningstjenesters risikovilje i Europa. Siden slutten av 2023 har russisk etterretning gjennomført flere titalls sabotasjeaksjoner og forstyrrende aktiviteter ved bruk av proxy-aktører. Mål for aksjonene har primært vært eiendom og logistikkinfrastruktur knyttet til leveranser til Ukraina, men også ordinær sivil infrastruktur, blant annet transportmidler og butikker. Vi har så langt ikke observert forsøk på slike aksjoner i Norge.

PST vurderer det imidlertid som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre slike aksjoner mot mål i Norge i 2025. Hensikten med eventuelle aksjoner mot mål i Norge vil være å forhindre våre leveranser til Ukraina eller å påvirke opinionens holdning til Ukrainastøtte i negativ retning. Mål for eventuelle aksjoner i Norge vil sannsynligvis ligne på det vi har sett i Europa. I tillegg kan norskeid energiinfrastruktur også bli mål for sabotasje det kommende året. Om, hvordan og i hvilket omfang dette eventuelt vil skje, avhenger blant annet av Russlands intensjoner og utviklingen av krigen i Ukraina.

Russisk etterretning vil også fortsette å kartlegge vår kritiske infrastruktur og forsøke å identifisere sårbarheter. Slik informasjon kan utnyttes for senere etterretnings-, påvirknings- og sabotasjeaktivitet, eller i ytterste konsekvens i en eventuell fremtidig væpnet konflikt med Norge.

Etterretning ved bruk av sivile fartøy

Langs norskekysten finnes det infrastruktur, teknologi og aktivitet som er interessant for fremmede stater. Fartøy kan bli brukt til å kartlegge norsk og alliert militær kapasitet. samt kritisk infrastruktur på havbunnen og langs kysten. Fartøyene kan også konstruere situasjoner til havs for å avdekke svakheter ved norsk beredskap eller krisehåndtering.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM

Risikobildet krever handling

Nå er det på høy tid å bevege seg fra risikovurderinger til iverksettelse av konkrete tiltak som har en positiv påvirkning på risikoen. Samtidig må vi erkjenne at det ikke vil være mulig å bygge fysiske barrierer rundt alle verdiene våre. Kritisk infrastruktur, som fiberkabler, kraftlinjer og gassrør er eksempler på verdier vi aldri vil klare å sikre fullstendig. Like viktig som sikringstiltak er derfor å sørge for reserveløsninger og god reparasjonsberedskap.

Sikring mot sabotasje

Sabotasjeaksjoner er vanskelige både å forutse og å forhindre. Særlig ubemannede og lite skjermede objekter og infrastruktur kan være utsatt for enkle, fysiske sabotasjeforsøk. Dette kan for eksempel være fiberkabler, kraftinfrastruktur som kraftlinjer og koblingsanlegg, transport- og logistikknoder, signalanlegg og undervanns-infrastruktur. Konsekvensene av slike angrep kan være betydelige for nasjonal sikkerhet.

Det er utfordrende å etablere fysiske sikringstiltak som kan forhindre sabotasje mot ubemannet infrastruktur i distriktene. NSM anbefaler å prioritere reserveløsninger og motstandsdyktighet, overvåkings- og deteksjonstiltak samt å øve på beredskapsplaner. Dette for å sikre rask respons og gjenoppretting ved bortfall av kritiske innsatsfaktorer som kraft, transport, internett, vann eller posisjon, navigasjon og tidsbestemmelse (PNT).